Wadi Mujib

Jeg har ikke blogget på en stund siden jeg kom til Jordan så det er en del opplevelser som ikke har blitt delt her. En av dem er turen til Wadi Mujib. Det er virkelig en av de flotteste opplevelsene jeg har hatt her i Jordan, en opplevelse delt med gode venner.

Turen startet tidlig en fredagsmorgen. Den muslimske helgen her er jo fra torsdag til lørdag, en dag før den norske. Med Jose fra Madrid i førersetet kjørte vi fra Amman og mot dødehavet der Wadi Mujib ligger.
Wadi Mujib-dalen finner man i Wadi Mujib naturreservat 90 kilomeneter fra  Amman. Det er en sprekk i fjellet som strekker seg fra dødehavet og langt inn i reservatet. Over tid har det blitt slipt ned av vann og sand, og har formet det til myke kulper og buer. Reservatet har et rikt dyreliv, og både fisker og krabber ble observert på veien.

Vi valgte det såklate "Malaqi trail" der vi dro en gruppe og et par reiseguider som virkelig kan sine saker. Selv om turen er krevende stolte jeg 100% på våre guider, og det hadde jeg faktisk god grunn til. Man måtte virkelig legge igjen litt nervøsitet og stress og bare slippe seg løs og stole på seg selv og dem rundt seg.






Vi begynte med dødehavet i horisonten og gikk innover til åpningen til Wadi Mujib dalen. Turen er ikke særlig krevende, og med en sveitser, nordmann og svenske på laget gikk det veldig greit.

Fjellformasjonene når man kommer inn i dalen er fantastiske. Det er også virkelig en opplevelse å gå i vannet som fører deg nedover, høre lydene av vannet som fosser nedover dalen og se opp på himmelen gjemt bak fjellsidene.

Dream Team: Jose, Birgitte, Koncha og Carole

Etter rundt to timer kom vi til turens høydepunkt; the waterfall. Her må man ty til fjellklatring. Som sagt hadde vi med oss dyktige karer som kunne sine saker, og de passet godt på oss. Hjertet hamret hardt i brystet før jeg bega meg ut på ekstremsporten, men det gikk veldig fint da jeg først var in action.

Jeg er nervøs og nølende.

Men så får jeg taket på det. 

Nesten nede....

Endelig nede. Jeg klarte det!!!!

Etter dette kom den mer krevende delen, men også den spennende delen. Natrlige rytsjebaner, stiger og store steg fra sten til sten var blant utfordringene vi sto ovenfor. Her gjaldt det å holde tungen rett i munnen.  Etterhvert sank vannnivået mer og mer til vi slutt endte i dalens åpning og vi kunne skue dødehavet. 

Turen var virkelig en av de opplevelsene jeg tar med meg videre. En fantastisk dag, et fantastisk team o fantastisk minne.