Georgia-en opplevelse

Etter 10 dager i Georgia. Hva kan man si...?

Georgia er natur.

Georgia er fattigdom.

Georgia er gjestfrihet.

Bildet tatt fra et kaffe-selskap vi ble invitert til av en internt fordrevet flyktning. For en sterk kvinne. Hun er en suksesshistorie med sin egen kafé midt i et travelt kjøpesenter i Tbilisi. Mange er ikke like heldige og ressursterke som henne, og ettersom de forlot sine livsgrunnlag da krigen kom endte de opp i en arbeidsledig tilværelse i Tbilisi der de sliter med å få endene til å møtes.

Kaffeselskapet var fantastisk, det var ikke måte på gjestfrihet. Ikke var de ørten kakene, juicen, kaffen og de georgianske spesialitetene var nok, nei her skulle champagnen frem.

Georgia er gale taxisjåfører.

Det blir itj fest uten dongeri-vest

Georgia er fortreffelig mat.

En liten beskjeden kafé i Zubdidi. Her ankom vi trøtte og slitne klokken 07:00 etter en dårlig natt på nattoget trolig fra Stalin-tiden. Her ble vi tatt imot på ekte georgiansk vis. Ikke snakket hun engelsk, verten. Men sammen klarte vi å kommunisere oss frem til eggerøre, speilegg, brød, ost, salat, te, kaffe og annen mat som smakte fantastisk på en slik morgen.

Dette var for meg, og for de andre, et av de minnene som satt sterkest igjen ved avreise. For makan til smilende og fantastisk georgiansk "MAMA"skal man lete lenge etter. Det var ikke måte på hvordan hun stellet og skjemmet oss bort, og til tross for manglende språk smilte hun mens hun stadig smatt inn på kjøkkenet og kom tilbake med nok en fortreffelig rett.

Damen i rødt-verten selv med sine medkollegaer og oss.

Georgia er korrupsjon.

Georgia er historie.

Georgia er falleferdige bygninger.

Georgia er vakre kirker, trange gater og bymurer.

Georgia er isblå øyne.

Georgia er også et land bestående av stolte, vakre, intelligente mennesker som streber etter demokrati, menneskerettigheter, frihet og fri tanke. Men det er også et land som fremdeles har indre problemer. Vi dro dit for å bli mer kjent med situasjonen med internt fordrevne flyktninger, noe det er mange av i Georgia. Både 1990 og 2008 konfliktene har skapt en situasjon med hundretusener av internt fordrevne flyktinger der folk mistet alt de eide av hus, bedrifter, eiendeler og minner. Mange er arbeidsløse og hva verre er; mange er uten hjem selv om det jobbes for å løse denne situasjonen. Vi fikk heldigvis se mange fine historier der folk er blitt sysselsatt i velfungerende bedrifter, og man ser lys i enden av tunnelen. Men vi fikk også møte realiteten og det er fremdeles problemer. Alt i alt har Georgia gode fremtidutsikter i forhold til andre land, og spesielt i forhold til sine naboland Armenia og Aserbadjan.

Jeg visste ytterst lite om Georgia før jeg dro. Jeg er ikke blitt en ekspert på 10 dager, men et lite glimt av Georgia med alle dets utfordringer, gleder og sorger. Jeg fikk føle folket; ærligheten og gjestfriheten, jeg fikk kjenne på spenningen mellom ytringsfrihet og ytringsredsel, jeg fikk se landskapet og bli kjent med kulturen. Georgia er ikke et land jeg i utganspunktet ville valgt, men nå er jeg glad jeg fikk reise dit.

Og til slutt:
Møte med en av Georgias ministre: Whisky til alle, og i Georgia må man drikke opp.

Og for de som tror Georgia er full av røvere...da tar dere feil. Da min venninne mistet lommeboken sin i taxien tenkte vi vårt.Den lommeboken skulle hun ikke se igjen, og vi gikk igang med politirapporter og diverse annet. Frem til taxisjåføren selv kom på døren dagen etter med lommeboken i hånden med alt innhold urørt, og uten å kreve så mye som en takk.

Så Georgia er også ærlighet.